Lykke Li med ny plate

Flytteprosessen er igang. Hvis du fortsatt vil følge Krakelurium må du fra nå av gå til http://krakelurium.com/

Der kan du blant annet lese anmeldelsen av Lykke Lis nye plate Wounded Rhymes.

Vi sees på det nye Krakelurium!

Krakelurium

Jeg registrerer at det stadig er folk innom denne bloggen, og jeg setter pris på det. Det er allikevel på sin plass å be dere om å slutte å kaste bort tida. Denne bloggen er ikke lenger aktiv.

Hvis dere vil fortsette å følge Krakelurium må dere gå til http://www.krakelurium.com/

The Dodos – No Color

Gå inn på nye Krakelurium for å lese om og høre på No Color av The Dodos.

Ny Ukas Coverlåt på Krakelurium

Glem ikke å sjekke ut Ukas Coverlåt på krakelurium.com. Denne uken skal vi nordover, til en skummel hybel.

Nytt innlegg på Krakelurium.com

For å lese om Tom Waits kan du gå til krakelurium.com.

Vi sees der!

Pitchfork: Album Reviews: Sonic Youth: Simon Werner a Disparu OST

Pitchfork: Album Reviews: Sonic Youth: Simon Werner a Disparu OST.

Pitchfork gir Sonic Youths siste plate 6 av 10.

Hvorfor er ikke plata tilgjengelig hverken i Wimp eller Spotify? Sonic Youth har en tendens til å være litt slitsomme på øret, men samtidig geniale. Det hadde derfor vært greit å fått lytte til den før et eventuelt kjøp.

Alle dere Wimp-brukere der ute: Send mail til support@wimp.no og be dem om å legge til plata “Simon Werner a disparu”.

Hva synes du er den beste Sonic Youth-plata? Si det i kommentarfeltet.

Brødrene Løvehjerte med hodet i ræva.

Før jeg setter igang må jeg komme med litt bakgrunnsinfo fra mitt liv.

Jeg bodde i Trondheim i årevis. Jeg studerte og hang på de rette utestedene for rock-interesserte, var DJ på Jesper Nattmann og Blæst, gikk på en hel haug med konserter og ble kjent med mange av de lokale rockeheltene.

I de siste av årene jeg bodde der hørte jeg mye snakk om The Lionheart Brothers. Ja, jeg fikk sågar en følelse av at jeg nesten kjente de som spilte i bandet. Allikevel fikk jeg aldri med meg hvordan de hørtes ut, hverken på plate eller live. Dette har plaget meg minimalt opp gjennom årene. Helt til for en ukes tid siden…

Her kommer en aldri så liten kunstpause for å markere at bakgrunnsinfoen er unnagjort og at anmeldelsen av plata er i ferd med å starte.

I det fjerne hørte jeg en lyd. Det var en masing jeg hadde hørt før. The Lionheart Brothers er på ferde igjen, og du må høre på dem! Svarte, tenkte jeg. Alltid dette maset om disse trønderne som jeg har unngått i alle årene i Trondheim. Hva er det nå da? Jøsses, terningskastene er jo relativt gode, slo det meg etter en liten surfetur. Jeg fant det for godt å svinge innom Wimp for å sjekke ut plata.

Den turen kunne jeg godt vært foruten. Herrefred for en ufattelig kjedelig og intetsigende plate! Åpningssporet berger den, men bare såvidt.

Matters of Love and Nature har de kalt plata si, men de burde heller gått for Matters of Droning Boredom. Dette er innadvendt og uinteressant, dronete og gørr. Ikke bruk tida på å høre på plata, for du blir bare i dårlig humør av det. Det er ikke et godt tegn når man allerede i andrelåta begynner å trekkes mot skip-knappen.

Én positiv ting er det allikevel å si om The Lionheart Brothers. Med In the woods, som åpner plata, viser de at de er i stand til å lage god musikk. Denne låta er noe av det kuleste jeg har hørt på lenge, og får meg til å tenke på både Tame Impala, Dungen og, selvfølgelig, The Beatles (når de var psyko). Jeg anbefaler deg å høre den, gjerne mange ganger, i Wimp eller Spotify, men ikke kjøp plata! Det er bortkastede penger.

2

Krakelurium flytter

Krakelurium planlegger å emigrere fra WordPress.com til WordPress.org. Den nye adressen vil bli krakelurium.com.

Jeg skal holde dere oppdatert på denne siden om hvordan flytteprosessen går.