Tiden flyr og jeg er snart død. Hvordan skal jeg rekke å gjøre alt jeg har lyst til å rekke før jeg ligger i torva?
Jeg gjør det jeg kan for å balansere best mulig mellom jobbing, husbygging, spising, driting og soving. I tillegg prøver jeg å holde meg oppdatert på musikkfronten, men det er ikke lett å få tid til å nærlytte på nye plater når huet er milevis avsted.
Arcade Fire kom endelig med ny plate, og kalte den poetisk nok The Suburbs.
Jeg gledet med som et barn gleder seg til lørdagsgodtet, og ved første og beste anledning satte jeg meg godt til rette for å kose meg med ny, god musikk. Det gikk ikke helt som planlagt. Jeg beklager å måtte si det, men jeg syns plata er kjedelig som en søndag i helvete. Hvor er de massive ta-av-partiene og de overdrevent pompøse arrangementene som funka så ufattelig bra på Neon Bible? Hvor er No Cars Go anno 2010? Faen! Jeg er noe skuffet.
Jeg blir så irritert på det unisone anmelderkorpset som hyller platen som noe av det beste som er laget noensinne. Noen påstår sågar at den er bedre enn Radioheads mesterverk fra 1997, OK Computer. Gi nå faen! Du kødder ikke med tidenes kanskje aller beste album!
Her kan du nyte seks og et halvt minutts magi:
Jeg er også skuffet over dette albumet, men det vokste litt etter jeg såg noen live-opptak på youtube. Vi får håpe de returnerer i god gammel form til neste album!
Det har vokst litt hos meg og. Egentlig burde jeg revidert hele blogginnlegget, men det får så være.
Jeg savner fortsatt det overdrevet pompøse og de knallgode låtene av No Cars Go-kaliber, men jeg syns plata viste frem noen gode kvaliteter etterhvert.