Årets første innlegg – et tilbakeblikk på fjoråret

Kom det egentlig noen gode plater i 2010? spurte en kompis meg for noen dager siden. Vi diskuterte litt fram og tilbake, og kom fram til at det ikke akkurat var tidenes beste musikkår, men en ting var vi skjønt enig om:

Titus Andronicus’ plate The Monitor var den beste utgivelsen i 2010. Ferdigsnakka.

Etter samtalen med min kjære venn fortsatte det å kverne i hodet mitt og jeg fant til slutt ut at jeg måtte prøve å komme til bunns i dette. Kom det ingen andre, skikkelig gode, plater i 2010. Jo, bevares, det gjorde jo det. Her følger en tilfeldig oppsatt liste over det jeg mener var de beste skivene i fjor: (Klikk på platenavnene for å høre dem i Spotify.)

• Samuel Tramp – Lucy (Her kan du lese min tidligere anmeldelse av denne.)

• Grinderman – Grinderman 2 (Her kan du lese min tidligere anmeldelse av denne.)

• Susanne Sundfør – The Brothel

• The Dead Weather – Sea of Cowards

• The Arcade Fire – The Suburbs (Her kan du lese et tidligere utbrudd om denne. Jeg har endret mening siden den gang.)

Det er ikke mulig å finne The Arcade Fire som stream. Kjipinger. Se videoen heller enn å klage!

• Sufjan Stevens – The Age of Adz

Det er ikke mulig å finne The Arcade Fire som stream. Kjiping. Se videoen heller enn å klage!

• Kråkesølv – Bomtur til jorda (Her kan du lese min tidligere anmeldelse av denne.)

• Honningbarna – Honningbarna EP

• Sparklehorse & Danger Mouse – Dark Night of the Soul

• Shining – Blackjazz

• The Black Keys – Brothers

• Antony & The Johnsons – Swanlights

• Tame Impala – Innerspeaker

Skulle det være noen godbiter jeg har glemt, så sleng dem på i kommentarfeltet. (Rihanna sympathizers will  be banned for life!)

Store skuffelser har det også vært i 2010. Jeg hadde gledet meg til nye plater fra Tommy Tokyo, Blitzen Trapper og Neil Young f.fl., men disse innfridde ikke forventningene. Platene de ga ut i fjor er rett og slett kjedelige.

På tampen vil jeg anbefale dere å sjekke ut et band fra New York som heter Earl Greyhound. De lager kjipe ballader, men veldig tøffe rockelåter. Jeg tipper vi kommer til å få høre mer om dem i løpet av 2011.

Det blir også spennende å følge Honningbarna i tiden framover. Jeg krysser fingrene for at de vinner Urørtfinalen i år.

Kråkepsycho/Motorsølv

Kråkesølvs nye plate Bomtur til jorda har ankommet, og jeg stiller meg tvilende til at tittelen skal gå i oppfyllelse. Dette blir neppe en bomtur, selv om det ikke er en helt lytefri utgivelse.

At disse smått snodige Bodøværingene har hørt mye på tidlig Motorpsycho hersker det ingen tvil om. Allerede i åpningen av førstesporet Levanes død er gjenkjennelsesfaktoren høy, da Motorpsychos Sinful Wind-borne klinger tydelig i bakgrunnen. Trønderpreget fortsetter på Romskipet revideres, Mannekeng, Baobabtreets muligheta og avslutningssporet Bomtur til jorda. Heller ikke singelen Nordavind mot varme kinn er helt fri for smuss. Når man passerer 2.40 i denne låta er det som å lytte til et av de beste Motorpsychoalbumene (og dermed også en av de beste platene noensinne utgitt) – Trust Us.

Nå tenker du kanskje at jeg syns Kråkesølvs ferske plate er et rent plagiat som burde begraves i gjørme fortest mulig, men det er langt fra tilfelle. Jeg er en forhenværende blodfan av Motorpsycho, og dermed faller Bomtur til jorda godt i smak hos meg. Jeg liker lydbildet og lar meg forføre av låtoppbygningene deres.

Er Kråkesølv light-versjonen av Motorpsycho? Kanskje det. Det er uansett på tide at denne type musikk når ut til et såpass stort norsk publikum som Kråkesølv nyter å gjøre. Før gutta fra Bodø slo igjennom måtte band med en hang til droning og melankolsk psykedelia lete nede på kontinentet etter et publikum av en viss størrelse. Motorpsychos trofaste fanskare i Norge skal ikke glemmes, men trønderrockerne har aldri klart å nå ut til så mange som Kråkesølv gjør nå. Kanskje var det på tide at en lettere og mer tilgjengelig versjon av Norges beste band kom på markedet.

Jeg skal ikke sitte med nesa i sky og påstå at gutta fra Bodø ikke evner å lage egne låter og skape sin egen sound, men det er udiskutabelt at referansene til Svartlamon er meget sterke. Det jeg finner merkeligst med det hele er at ingen har påpekt dette før. Jeg lurer på om gutta i Kråkesølv selv er klare over hvor ensidig referansetung musikken deres er.

Bomtur til jorda er en gjennomført god plate, og en videreføring og forbedring av den sterke debuten Trådnøsting. Sterke låter, komfortabel sound og finurlig nord-norsk poesi kan forhåpentligvis bidra til å gjøre Norge til en mer drone-, postrock- og ordentlig-god-musikk-vennlig nasjon. Jeg krysser fingrene og ber til Hendrix om at mainstreamhelvetet skal deRihannafiseres og bli lettere å leve med i framtida.

Avslutningsvis vil jeg bare takke en musikkanmelder (hvis navn jeg har glemt) i Morgenbladet som skulle anmelde Guns ´n Roses’ Chinese Democracy da den omsider kom ut. Han gadd ikke si så mye om den plata, men viet heller en betydelig mengde spalteplass til å skrive om en EP han hadde fått hendene i. Beskjedne gutter fra Bodø med rufsete lydbilde kalte han Kråkesølv og skrøt nærmest hemningsløst av dem. Ikke lenge etterpå kom debutskiva deres og suksesshistorien som fulgte har alle hørt om litt for mange ganger.

5